 | | |
| | |
|
Spaces home  Lyckliga gatanPhotosProfileFriendsMore |  Tools   |
|
Lyckliga gatan- om livet med Lodve & lille Fryd
September 23 spor - endeligFikk sutret meg til å bytte ut skogdag med spordag, tror Fryd var svært fornøyd med litt ordentelig ærbe igjen. Hun fikk tre ganske korte og enkle spor. Først et godbitspor på ca 100 m der kråkene spiste alle godbitene - mao et kråkespor. Kråkesporet gikk på et bittelite anleggsområde med mange underlagsskifter - gress, grus, søle, pukkstein, asfalt, brostein og pukkstein igjen. Mange vinkler og snirk, omtrent en time gammelt. Hun klarte det ganske bra. Spor to var et spor rett frem på asfalt, kanskje 50 m med to gjenstander, halvannen time. Hun tok et ufattelig fint oppsøk, men sleit med selve sporet - mte pendling og ut og inn av sporet. Vi må tydeligvis gjøre noe med slike asfaltspor på åpne plasser. Siste spor var 2-3 timer gammelt, godbitspor på plenen. Jeg ble rent nostalgisk da vi gikk det, husket plutselig på lille vaplen som puslet spor på gresset. Hm, trodde aldri jeg skulle få noe som liknet på varme følelser for Fryds valpetid, det er utrolig hva tidens tann kan gjøre. Godbitspor funker svært bra. Jeg ser at hun har fått en tendens til å ta noen små utstikkere inne i mellom, ikke noe stress men ikke nødvendig heller, så tenker at det kan være greit å gå tilbake igjen for å stresse på nøyaktigheten og primærsporing. Fryd ble trett av sine små spor:) September 19 Vi leverI landet der ingenting skjer har hovedkvinnen den siste tiden valgt å fordype seg i mismot og selvmedlidenhet kombinert med en slags trenings- og hundeutviklingstørke. Høstsemesteret startet med to skjellsettende erkjennelser: 1) jeg er i ferd med å produsere en doktorgrad og 2) jeg er i ferd med å produsere et barn. Begge deler kjentes positivt overveldende og oppløftende og gav en enorm energi sammen med totalt fokusskifte fra hundetrening. Selv om det er gøy å trene hund, så var det faktisk godt å etablere nogenlunde normale arbeidsdager som ikke innebar oppmøte i purkotten for å kunne gå tidlig til trening, "middag" på Bjølsen Shell på vei til trening, parkeringsplassjakt i bydel St.Hanshaugen etter trening (en aktivitet kun for den gale optimist) og ekstra natteøkter ved pc'en for å gjøre det jeg burde ha gjort mens jeg tilbrakte tid på trening. Mitt arbeid gjorde meg glad og var mye mer spennende enn evindelig rundering som i vårt tilfelle likner mest på rundtomkringering. Så falt de fysiske skadevirkningene av gravididet sammen med det generelle fysiske forfallet som har pågått i noen år, og jeg ble i rask rekkefølge rammet av et sviktende sovehjerte, vondt kne og sylte stappe forkjølelse. Jeg innså at det ikke lenger var tid for aktiv redningstjeneste og dermed ramlet jeg ned i mitt selvmedlidenhetshull. Det er litt demotiverende å trene som en gal i 2 år helt til hunden blir fysisk kaputt, trene som en ekstra-gal i to nye år og så blir man selv fysisk kaputt. Jeg kommer jo aldri ordentelig i gang med mine redningsambisjoner, sukk, sukk og dobbeltsukk. Følte at hundetrening hadde ingen hensikt og ville bare etablere et liv halvt liggende på sofaen der jeg strikket og lyttet til regnet med hunden pent anbrakt på teppe. Mads måtte være hjemme hele tiden og vi måtte spille vekselvis Ole Paus og indiske vedahymner, hvis ikke begynte jeg bare å grine. Utstrakt grining er tydeligvis en psyksisk skadevirkning av graviditet og et menneske som kan finne på å ta til tårene på muntlig eksamen i rollen som sensor fordi studenten er nervøs og gjør det dårlig, er kanskje litt ekstra utsatt? Det grines i alle fall en del om dagen sammen med aktiv strikking. Av frykt for at ungen skulle komme til å fryse ihjel på midtlinja, har jeg faktisk produsert en hel kolleksjon av plagg i ull. I følge min mor, som neppe kan sies å være oppfinneren av begrepet positiv forsterkning, er plaggene hverken særlig pene, ikke pent strikket, alt for store, garnet er ikke mykt og ikke særlig slitesterkt - "Dette er ikke noe å bruke i gummistøvlane, det kan jeg nå si med en gang." Vel, vel, inntil min mor kom på besøk var jeg ganske så stolt av babykolleksjonen og jeg holder på å gjenopprette stolthet. Men skal små babiser virkelig gå med gummistøvler? Siste krone på strikkeverket er et benplagg i ikke mindre enn tre farger i et slags stripemønster. For å skape god karma og motvirke jordmor og fastlegens dystre spådommer om ekstra stort barn + ekstra liten mor = mulig komplisert fødsel strikket jeg herligheten skikkelig liten, mindre enn den minste størrelsen. Om det viser seg at buksen er for liten begynner jeg i alle fall å grine, for det har vært et ufattelig strev med å strikke babystrømpebuksefot. Etter å ha strikket foten syv, jeg gjentar syv, ganger der det beste forsøket resulterte i noe som liknet på babystrømpefot bak fram og det nest beste forsøket ble en ganske fin babystrømpefot fremdeles bak fram og nå med helen på oppsiden av foten, konkluderte jeg med at oppskrift var en blanding av totalt upedagogisk og direkte feil, og laget min egen oppskrift som etter et par like håpløse fotforsøk endte med at strømpebukse ble en stilongs. En lang stund levde jeg i frykt for at babystrikkestrømpebukse ikke gav god karma og liten baby, men i stedet var et skikkelig ondt varsel om at jeg skulle føde en diger unge som att på til hadde føttene bak fram. Men alle dystre spådommer og onde omen er hermed gjort til skamme: ungen er målt på UL og er slettes intet digert dråg. Den er heller litt liten, kanskje så liten som en smurf? Til gjengjeld har jeg en svær morkake som buler ut som en tykk amerikansk vaffel midt på min vom. Vår datter liker også å posisjonere seg høyt, så når jeg har følt at jeg har hatt ungen oppunder drøvelen er det slettes ikke pga digert avkom men høytsvevende avkom. Gynekologen mente dog at selv om hun ligger høyt og fritt, har hun siktet seg helt korrekt inn mot bekkenet og fæl fødsel er avlyst. Phu! Ut i fra den uryddige haugen med knokler som viste seg på skjermen var det litt vanskelig å se hvilken vei føttene stakk, men jeg er egentlig ikke lenger urolig - så lenge baby ikke har hundeallergi kan føttene peke hvilken vei de bare vil. Om jeg har vært mismodig, har Fryd vært ganske misfornøyd i det siste. Det er slettes ikke lett å bli anbragt på teppe når man er vant til å rundere (les fly beina av seg) tre ganger i uken, gå lange og vanskelige spor 3-4 ganger i uken og få halvannen mil på treningsfrie dager. Vel, helt inaktive er vi ikke. Formen er fin og vi går stadig på tur, men det blir ikke helt det samme for en hardtarbeidende labbis. Spor kan vi ikke lenger drive med, av frykt for å ta en Halvor, men i det siste har vi begynt å gå godbitspor på jordene. Det funker fint; det er aldri galt å repetere, Fryd blir mett&fornøyd og den digre hvalen kan utmerket godt følge tempoet. Vi har også gått noen teiger. Jeg synes Fryd fungerer veldig fint i teigen; hun er lett å dirigere hit&dit og søker veldig fint. Ellers har hun blitt en racer til å sitte på fløyte. Jeg har forsøkt å sette det inn i runderingen uten den helt store suksessen. Det funker fint så lenge skogen er aldeles tom, men hun er en jævel på å skjønne når vi har lurt ut en fig og da er det ingenting som kan stoppe toget. Legger opp til korte runderinger, rett ut og rett på fig, men det er så fryktelig lett at hun smetter avgårde i rundtomkringering. Ja, ja, om hun likner på sin far kommer hun til å roe seg litt ned når hun blir ti år. I går gikk det faktisk bra. Stakk over på første slaget og fikk figurant, men etter det gikk hun mange veldig fine tomslag med supre passeringer. Hun ble ganske fort sliten, det er fascinerende hvor fort søkskondisjonen faller. Men det er jo greit, spesielt om det holder henne litt nede:) Jeg merker også hvor mye mer jeg gir av meg selv når jeg er glad og det bedrer definitivt kontakten. Så, vi er i live og holder koken på et vis. Nå går det snart mot permisjonstider og det ser jeg fram til - satser selvsagt på full friskhet hele veien inn og følgelig mange fine høstdager med Frydefulle i skogen. August 15 teigDagen startet med en bil på felgen. Æsj, blir alltid satt ut av sånne bilgreier fordi det alltid koster en halv månedslønn og tar minst en halv arbeidsdag å fikse. Hell i uhell (eller årsak til uhell?), hadde jeg parkert like utenfor Ila dekkservice, og ved hjelp av en burk punkteringsskum var bilen snart i kyndige hender. De kyndige hendene poengterte at punkteringsskum var kun bortkastede penger pga det satt en spiker i dekket. Sikkert riktig det, men hva skulle jeg gjøre, da? Bære bilen? Jeg var jo selvfølgelig ikke kvinn om å få løsnet de hersens mutterne som holdt det flate dekket fast. Og hvorfor streve med slikt, egentlig når det finnes ditto spesialkompetanse rett rundt hjørnet. Historien endte på beste vis; dekket ble fikset for totalt kroner 298 (inkl. "unødvendig" skum) hvilket faktisk er langt unna en halv månedslønn, selv for en stipendiat. Fiksingen tok bare fem minutter - hvilket er et stykke unna en halv arbeidsdag - selv for en stipendiat. Strålende fornøyd med tingenes tilstand og det bar til skogs for å trene. Vi gikk på aksjon på mandag, derfor ville jeg fylle på motivasjonen hennes med funn i teigen. Fryd går veldig fine teiger om dagen; hun jobber akkurat passe stort ved at hun drar avsted men viser seg/tar kontakt med meg omtrent hvert minutt. Farta og intensiteten er det ingenting å si på. Vi fant først en soppplukker. Vi så ham begge et stykke unna og jeg så at hun ble litt usikker og kikket litt på ham; det var en diger kar som gikk på underlig soppvis. Derfor tok jeg henne inntil meg en stund og lot henne sitte litt og høre på at han gikk omkring 100 m nedenfor oss, jeg ville jo ikke risikere at hun definerte ham ut. Noen kvistknekk senere var hun veldig keen på å komme avgårde og vi fikk en kjempefin melding. Veldig bra å få trent på folk som "ikke er med". Vi fortsatte i fint driv, Fryd gikk i store buer foran meg. Om terrenget passer, faller hun ofte inn i et slags runderingsmønster når vi går teig. Det er jo høvelig og jeg fosrøkte å teste ut hvor mye jeg kan styre henne i terrenget med skuldrene mine. Det var kjempelett å snu henne på 30 m avstand ved å bare vri litt på meg. Vi gikk omlag 20 min før fig. Jeg så at hun slo på Tore, og hun kom for å hente meg slik hun av og til gjør i teig. Jeg lot som jeg ikke forstod og fortsatte bevisst med mitt; her trenger hun faktisk litt mer selvstendighet. Fin melding og super belønning med KOng Bubba. August 13 ...og vi runderer spor...Søndag trente vi på Stallerud. Ønsket meg samme opplegg som på torsdag med tråkk første del av løypa og figurant i jomfruelig terreng for å lære henne at det godt kan ligge en fig utenfor alle sannsynlige hundenesemerker. Fryd føk som en villmann omkring og jeg begynner virkelig å bli lei, for jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å få kontakt med trollet. På vindsiden blir hun borte vinter og vår når det er fert i terrenget og hun kommer gjerne inn fra motsatt side, på lesiden bruker hun sporet aktivt og brekker av på spor. Det er jo smart og effektivt og selvsagt et luksusproblem, men rundering er altså ikke teig og det er kjipt å stå på midtlinja uten hund. Jeg har forsøkt mye forskjellig og ingenting ser ut til å funke 1) stoppe henne, korrigere - har null effekt, 2) la henne være litt vill og varm - gjør at hun holder lenge, men det ser ikke ut til å løse problemet selv om samarbeidet alltid blir litt bedre etter noen hundre meter. Jeg begynner også å lure på om hun faktisk selvforsterkes av å få springe rundt og sniffe høyt og lavt, 3) belønne på midtlinja fungerer sånn halvveis, 4) ikke belønne på midtlinja men belønne gode slag med å la henne få gå - hvordan skille gode og dårlige slag når hun allikevel belønner seg selv og stikker over på eget initiativ, 4) få figuranter og ikke gi figurant før hun går bra - mistenker igjen selvforsterkning + vanskelig å få lagt ut så det blir god effekt, 5) mange figuranter for skikkelig styring - nada effekt pga pelsen skjønner utmerket forskjell på tomt og fullt, problemet med gigaslag blir værre når hun slippes løs igjen pga hun har fått økt tro på at det er noen der og da kommer hun i alle fall ikke tilbake 6) tomt i tråkka terreng og funn i jomfruelig for å lære henne at det er liten vits i å endevende hele skogen pga liten indikasjon på folk. Hun hadde ingen problemer med overgangen fra tråkka til utråkka denne gangen, men selvsagt fant hun fig på spor selv om han hadde gått ut i en gigabue. Flott at hun fikk belønning for å være ulydig og dra over på eget initiativ for å plukke opp et spor i fra intet etter at hun virkelig hadde lett og lett og strevd og strevd med alle sporene flere hundre meter + løpt skogen på kryss og tvers, det lønner seg for hunden å stå på sitt...  Kan ikke skjønne annet enn at jeg må tråkke hver pokkers gang og legge opp til sikre overværsløsninger hele tiden, det er jo lett i Maridalen (not). Jeg har vært søple lei av rundering i månedsvis, men nå - nå gidder jeg virkelig ikke mer. Taktikken nå er å la problemet løse seg av seg selv ved simpelthen å gjøre noe annet. August 06 back on trackFryd gikk fra 24-7 i Hol-Nirvana til absolutt stillstand i Tigerstaden. Grunnen er at jeg den siste uken har vært gravid. Det startet så løfterikt på torsdag hvor jeg innredet hjemmekontor og så fram til ekstrem produktivitet kombinert med verdens største klesvask. Skrev da også nesten 3000 populærvitenskapelige ord til studenttidsskrift og var svært så tilfreds med meg selv. Pauset med en dugelig tur i marka og kom hjem usedvanlig sliten og ganske så røten. Skyldte på varmen og avviklet hjemmekontor til fordel for sofatilværelse hvor jeg fordypet meg i gravidelitteraturen. Hadde kommet meg halvveis gjennom den deprimerende listen over plager og komplikasjoner i svangerskapet da det slo meg at det nok er mye sunnere å henge i ei sporline gjennom svangerskapet enn å lese gravidelitteratur. Leser man om lus, klør man jo ofte littebitt, og selv om jeg ikke kunne oppdage en eneste liten åreknute begynte jeg faktisk å få vondt i ryggen. Desuten er jeg litt småskeptisk til kvaliteten på disse bøkene. Her er feks et godt råd mot hyppig vannlating: "Du kan også forsøke å redusere på inntaket av kaffe, te og alkohol som alle er vanndrivende drikkker." Seriøst? Det var jo i alle fall oppløftende. Jeg trodde mine dovaner var håpløst overlatt til det faktum at ungen liker å bruke min blære som sin sittepute, men jeg kan altså minske problemet ved å drikke litt mindre øl. Hm, skeptisk. Jeg må innrømme at jeg feiret vår godkjenning med en slurk Jäger-Te på HK, men jeg synes det er litt pussig at den slurken skal være ansvarlig for 15 toalettbesøk/time en måned senere. Hver gang jeg reiste meg fra mitt puterike, gjorde det da også skrekkelig vondt i ryggen og etterhvert også i magen. Magen bulte ut i alle retninger og jeg kunne formelig se og høre den vokste. En jakke som passet fint på morgenen var vitterlig nokså snau på kvelden! Scary! Dette var hverken nært, fint eller vakkert, ingen boblende følelser i magen som små sommerfuglvinger som slår. Følte meg mer som fødekvinnen i Riket. På et tidspunkt var jeg faktisk litt redd for at jeg fødte, men kom fram til at det ikke gjorde så vondt + jeg hadde ingen rier gud skje lov, så det måtte heller være ungen som este opp i varmen. Stå var vondt, sitte var vondt, ligge var vondt, gå var vondt, bøye bena var vondt, strekke seg var vondt og det hjalp ikke en gang å spise is. Forsøkte å trøste meg selv ved å resitere diktet Visst gjør det vondt når knopper brister for meg selv, men det hjalp ingen ting fordi jeg ikke husket diktet. Brukte derfor mye av helga til å finne levelig stilling til å oppbevare kroppen i. Kom fram til snegleposituren jeg så kreativt innstuderte i dramatimene i 6. klasse på Bokemoa barneskole. Tenk, all kunnskap kommer til nytte en vakker dag. Ikke et vondt ord om den norske skole; man lærer kanskje ikke å regne så bra, men man lærer å overleve. Søndag våknet jeg med blåmerker over hele magen og en skikkelig dump, som med bare litt overdrivelse nok kan kalles et slags hull, over navlen. Ingen smerter i ryggen og knapt nok vondt noe sted. Bare skikkelig stiv og støl i magen, betraktelig større på midten, vondt å skifte stilling, bøye seg og bedrive troppsturn, men jeg kunne utmerket godt vagge ut på en tur i gatene. Nytt ganglag dog og lettere slitsomt var det. Mandag var vi på vanlig rutinekontroll hos min fastlege som er en blanding av Trond Viggo Torgersen, Dr. Phil og Yoga-guru, lett krydret med innslag av vanlig vimsete, glemsom og hyggelig almennlege som skriver gode helseråd på gule lapper. Han kunne konstantere at Nora har brukt helgen til å ta et svalestup ned i bekkenet hvor hun har landet med hodet først. På sin ferd har mitt antatt storvokste avkom gjort baklengs salto med dobbel skru, hoppsan heisan, trippel svisj, piruett rundt egen akse og dobbel russer slik at jeg fikk en og annen muskelbrist i magemuskulaturen. Siden jeg til daglig bruker denne muskulaturen til å holde kroppen i nogenlunde oppreist stilling, var det ikke rart at jeg sleit litt meg gangen og trivdes best som snegle. Au, men ikke livstruende (og selvsagt litt pinlig å få så grundig juling av et menneske på 1000 gram...) Dr. Torgerensen-Phil konstaterte at alt stod bra til med mor og barn, lovet meg og Mads evig liv og spådde oss til å bli en lykkelig liten kjernefamilie. Ble sendt hjem med et fast håndtrykk og gul lapp der det stod at neste gang noe slikt skjedde kunne jeg godt ringe ham, legevakten eller føden. Neste gang? Skal det bli en neste gang? Jeg håper at Nora borer seg godt fast der nede i bekkenet, for jeg ønsker meg ikke flere slike snuoperasjoner. I følge min huslege, atferds-stipendiaten, er sjansene for at hun blir liggende opp ned ganske stor, hvem vil vel ikke velge seg en tilværelse der man kan sprelle fritt med bena? Basert på helgens sviktende form + min nye intensjon om å trene bare 1-2 dager i uken, bestemte jeg meg egentlig for å droppe tirsdagens trening. Men muskelbrist heler seg på null komma svisj, dumpen og blåmerkene ble raskt til harde klumper, jeg kunne utmerket godt bevege meg, og da treningen ble flyttet til skogen utenfor kontoret ble fristelsen for stor. Ergo fikk Fryd sjansen til å rundere. Vi tråkket første del av løypa. Jeg glemte å sette på mitt nye lille leketøy; Garmin Foretrex 101 som skal hjelpe meg å holde orden på vimsens were-abouts, det var dumt for det hadde nok blitt en interessant sporlogg og det hadde vært gøy å se hvor langt hun faktisk løper på en 400 m. Fryd løp hit og dit, hun hører overhodet ikke på meg og ballen betyr null og niks så det er ikke så lett å belønne henne for tendens til samarbeid heller. Det som ser ut til å funke best er å bare la henne sluke en Frolic i farta hvis hun sveiper innom meg. Hun vekslet mellom å gå grisedypt eller brekke av litt tidlig på et av sporene. Hun springer fort og lar seg sende på nytt med like stor entusiasme når jeg først får tak i henne, så det er jo bra. Andre sending går hun alltid rett ut, da har hun jo sjekket at det ikke er noen til høyre eller venstre og kan godt gjøre litt sånn som jeg vil ha det også. Etterhvert kom vi over i jomfruelig terreng og da begynte hun å gå litt trangt, stoppet litt opp og så på meg, og stemplet litt. Dette var svært ulogisk i Frydehodet - her kunne ingen være. Men det var det. Hun fikk sin fig med en ganske hastig melding og så var det slutt på moroa for den dagen.
Det er ikke så gøy å rundere når jeg og hunden er på hvert vårt lag og tøtta har blitt noen hakk for selvstendig på ofseleg kort tid. Tydelig at vi har tråkket alt for lite. Framover må jeg vel bare trene, trene og trene på syyystemet; alltid være nøye med figurantplasseringen og passe på at hun aldri får noen når hun tullspringer. Tror ikke dukkopper er løsningen, men heller la henne selv erfare at det er noen der jeg peker og at det faktisk også kan være noen der hun selv aldri kan tru at nokon kan bu. Og så må vi bli flinkere til å tråkke...
På veien hjem ringte Anders Utkalling. Jeg sa først nei pga følte meg svært gravid og hadde vondt i magen etter treningen. Men etter litt tenking kom jeg på at jeg ikke er så gravid og jeg fikk jo hvilt magen på veien opp, så jeg ombestemte meg og dro avsted. Mannen ble funnet rett før vi kom fram, merkelig følelse å tenke "takk og pris" etter å ha kjørt en time i mørten. Kom hjem etter leggetid for småpiker og da jeg holdt på å ta Fryd ut av buret ramlet det plutselig en dame over meg bakfra, stønnet høyt (stein som en åme) og forsøkte å krype inn i bilen. Fryd ble kjempeglad for besøk i bilen. Ut i fra hissige mannsrop i mørket å dømme, lot jeg damen krype inn, smekket igjen luken og lot overfallet bli av hundelig karakter. Når mannen hadde brølt seg et godt stykke ned i Darres gt slapp jeg hund og kvinne ut, kvinnen sjanglet videre på sin ferd i motsatt retning av brøleapen og jeg lurte på hvordan noen kan finne på å kjøpe seg noe annet enn en vennligsinnet labrador:) July 29 Godt å leveMadsen & Madammen har for første gang siden sommeren 2003 innvilget seg mer enn 4 dager ferie, og har tilbrakt nesten to herlige uker på dette vidunderlige stedet:
Et sted der den store, hvite hvalen kan vandre usjenert omkring i bikini og gummistøvler. Tiden har utelukkende gått med til å dekke mine basale behov som er: Mads, mat og murmel, eller søvn som ordboken insisterer på å kalle det sistnevnte fenomenet. PC-bag og statistikkbøker har samvittighetsfullt blitt brakt med, men har tilbrakt ferien i bilen, uåpnet. Kroppen har funnet sin naturlige søvnrytme som innebærer ca 9 timer hver eneste natt + en liten frokostdupp og ettermiddagshvil. Kjapp hoderegning kalkulerer at det er mer enn dobbelt så mye som de 4-6 timene med nattesøvn jeg vanligvis baserer eksistensen på, og når dette er utsikten fra do:
… sier det seg selv at man får rik anledning til å grunne på hva man egentlig gjør mot seg selv ved å leve et vanlig, urbant liv i evig tidsnød. Dagene har stort sett forløpt slik:
… og inne i mellom har vi hatt rik anledning til aktiviteter som dette:
Fryd har også nytt ferien i fulle drag. Hun har endelig avsluttet røytesesongen og har satt en fin, blank sommerpels som lukter deilig lyng. Jeg tror ikke hun har hatt noe i mot å tilbringe hele døgnet i selskap av både Husse & Matte og å få servert hundevafler på Tuva turisthytte. Noen mål med lyng og fjellbjørk rundt huset innebærer en befriende herlighet for hundepelsen med mulighet for spennende selvaktivisering dagen lang. Luftingen går av seg selv, det er jo bare å åpne døren og la hunden følge med når man selv skal på do. Og er man ikke tilstrekkelig oppmerksom når dyrets behov melder seg, fikser pelsen det helt greit på egen hånd ved å hoppe ut et åpent vindu, gjøre sitt fornødne og deretter hoppe tilbake gjennom det samme vinduet. Glem poser, bånd, sko, jakke og nøkler, trapper ned og trapper opp hver morgen og kveld. All egentrimmen + daglige kløv- eller sykkelturer i fjellet med hyppige svømmepauser i litt over en uke i strekk gjorde at fredag 25.7.2008 ble Hilkans G-Fryd observert fysisk sliten, en helt ny opplevelse vi vil gjemme på lenge. Slitenheten gav seg til kjenne ved at hun den siste timen på dagens fjelltur ruslet bak mamsen på stien i mennesketempo, rastepause ble benyttet til en liten lur helt uoppfordret og da jeg gikk på do på kvelden, valgte Fryd å sitte og vente ved hyttehjørnet i stedet for å benytte anledningen til å strekke litt på løpsfoten. En selsom opplevelse. Jeg synes jo at hun stort sett får godt med aktivisering både fysisk og mentalt, men det er tydelig at kapasiteten hennes ligger på et helt annet nivå, selv om jeg nekter å tro at hun lider direkte overlast til daglig heller. Sporline og bringkobbel har ikke blitt benyttet, og sant og si har det også vært skikkelig deilig å ikke tenke en tanke på trening med god samvittighet. Vær og føre har vært upåklagelig, bortsett fra de to siste dagene da fødekvinnen simpelthen måtte kapitulere pga ekstrem varme. Helt ubrukelig blodpumpe gav helt ubrukelig kropp. Forsøkte å helbrede meg selv vha vann og potetgull, men det hadde liten eller ingen effekt så jeg måtte finne meg i sengeleie med pute under den store magen mens solen stekte som verst. Ironisk nok var en av mine første tanker at jeg var sjeleglad for at jeg ikke var på ukas på HKsør:) Men nå må vi hjem. Det er slutt på fritiden og slutt på hundematen.
Fryd har fått tildelt enorme rasjoner her oppe og sammen med all lyngløpingen, kløvingen og svømmingen har den blitt til omproteinert til praktfull muskulatur. Stælken er definitivt død, Fryd har blitt en stor fin hund som henger sammen foran og bak, ikke engang ørene er for store nå lenger.
Vi får håpe vi klarer å beholde den fine figuren når vi vender tilbake til sofalivet. Vi får også håpe vi klarer å gjemme på den gode roen til langt utpå høsten. Sleipe Mads skal reise direkte til spennende sommerjobb som festivalreporter på roots festival, mens jeg er dømt til tidenes antiklimaks i form av to roms i varm bykjerne uten Mads og mikrokontor sammen med en evinnelig protokoll som aldri ser sin ende. Sukk, hvorfor kan ikke en sommer vare evig? July 15 letedebutDet har vært en travel helg for redningspikene med hele fire utkallinger. Møtte på tre aksjoner og kom i søk på en av dem, så nå har vi altså offisielt debutert i redning. Det kjennes godt å kunne bidra litt. I dag runderte vi litt igjen, må jo fylle på for å holde henne figurantsugen og motivert. Fortsatte med styringsprosjektet. Fig, fig, fig, lot figurant holde henne igjen for å trene på passeringene. Planla et par tomme, men FRyd tok et storslag og blinket inn figuranten som lå et stykke fram. Så da ble det bare et tomt før siste funn som hun tok på spor. Må være forsiktig med avanserende figuranter. Fortsetter slik framover, men litt mer tomt må vi ha så det blir litt moro for pelsepusen. Tempo og retning er storveis, men tror hun går en smule dypt - hun blir jo så vill og varm av alle funnene. Men nå tar vi ferie. Ikke som i traske rundt på ukas eller gjøre alt du ikke har rukket siden jul ferie, men ordentelig ferie på hytta med lange frokoster, gode bøker, lange samtaler med min mann, sykkel- og fjell turer, bading og fullkommen avslapping. Det blir godt! Kjenner at magen begynner å kreve sitt, blir ofseleg sliten, svett og andpusten om dagen. Er spent på hvordan formen er når vi vender tilbake i august. So long! July 10 Vi lufter VestenMøtte på trening til koserundering i nystrøket vest, ny trekant, nytt bringkobbel og sågar ny tennisball! Var egentlig mest opptatt av sykkeltur før trening. Fryd trives dårlig i springeren og vi må trene litt før vi skal sykle på Rallarvegen i neste uke. Trodde jeg kjørte smart taktikk med å la henne løpe med tennisball i munnen for kos og hygge. Funket brillefint helt til hun mistet tennisball og brått løp i motsatt retning av kjøreretning. Resultat: sykkel og syklinne over ende, sykkel over hund som heldigvis dro seg ut av selen. Øra lå ikke mindre flatt da vi fortsatte... Det går helt greit, men jeg vil jo helst at hun skal mollkose seg. Vi får kjøre noen korte Frolicrunder, forhåpentligvis med bedre hell. Runderingen gikk bedre. Må bare poengtere igjen og igjen hvor deilig det er å bare rundere litt, sånn for gøy. Det viktigste kortsiktige målet nå er vel bare å holde henne figurantsugen og motivert. Langsiktig må vi jobbe retning og styring. Startet derfor i dag med tre funn rett ut og to tomme som jeg belønnet selv med ballen. Siden hun er så kroppsspråksfiksert, vil jeg prøve å bli tydeligere på midtlinja ved å sette meg på huk når jeg vil ha henne inn til meg, startet med det i dag. Full fisefart fra start til mål, rette utslag og fine tomslag. En kort og morsom økt. Hva skal vi gjøre nå, egentlig?Sakte, men sikkert siver det inn at vi faktisk er klare til dyst. Det kjennes digg! Jeg må innrømme at jeg trengte noen dager til restitusjon etter HK. Har ikke gjort noe særlig hunderelatert untatt å støvsuge hundehår (er det noen som vet når de har tenkt å slutte å røyte i år?) og sy hundeførermerket (ja, sy!) på min flunkende nye beredskapssekk. Etter tre netter med ordentelig søvn og to dager med fullstendig hvile begynte kroppen å likne på seg selv etter ukas arbeid. Helsemessig syntes jeg uka gikk overraskende bra. Ingen bekkenslark eller ryggsmerter å snakke om. Jeg tror det er vidunderlig gravidetrim å spasere i skogen med sin glade hund. For sikkerhets skyld hadde jeg investert i ergonomiske gravidestøtteprodukter til 1000 spenn på Medicus Plessner i form av bekkensnurpebelte og supersåler. Damen i butikken så litt forskrekket ut da jeg fortalte om mine friskus planer. Hun treffer sikkert bare de som kreker seg fram på krykker, og jeg kjente på en enorm takknemlighet over frisk kropp da jeg syklet hjem med alle handleposene. Konklusjonen er at gravid på ukas arbeid ikke er spesielt mye mer anstrengende enn en snartur innom Barnas IKEA for å kjøpe stellebord. Nå skal det riktignok sies at det siste er fryktelig anstrengende og selv om jeg hadde en fantastisk uke på HK tror jeg ikke jeg vil satse bevisst på kombinasjonen gravid i 6. mnd med ukas arbeid ved en senere anledning. Men nå er det over, og langsomt synker det inn at vi pokker'n meg har klart det! Jeg ser virkelig fram til nesten to år da vi ikke trenger å stresse med prøver, men bare kan kose oss med det vi liker best å gjøre:) Gleder meg også til å se hvordan Fryden utvikler seg framover. Vi har masse å trene på. Lydigheten er jo et stadig tilbakevendende tema. Kan vi få det til å bli gøy, mon tro? I runderingen har jeg tenkt å rusle et år tilbake i tid og trene retning, styring, retning, styring, retning, styring. Masse funn, fig der jeg peker, passeringstrening og en langrundering av og til. Spor synes jeg vi har rimelig god dreisen på, men jeg har lyst til å jobbe videre med oppsøkene. Fikk masse god hjelp og inspirasjon på HK for hvordan jeg kan jobbe med oppsøkene og påsettene etter gjenstand spesielt. Fikk også lyst til å utvide repertoaret med å trene inn frie oppsøk, tror det kan passe oss godt og det virker til tider fryktelig praktisk. Søk langs vei er et tema jeg har lyst til å trene mer på. Her har jeg også lyst til å lære inn en søkemåte der hunden går i terrenget uten å bli sendt ut hele tiden mens jeg går på veien. Og så må vi selvsagt øve på teigsøk; lære å lese hunden bedre og gjøre taktisk gode vurderinger under ulike forhold. En annen ting vi må trene på, er melding på gjenstand. På øvelsen onsdag apporterte Fryd en jakke figuranten hadde lagt ut. Jeg brydde meg ikke noe om det. Hun hadde gått mange timer i søk + at hun de seneste dagene hadde hatt en ganske demotiverende meldingsjobb. Jeg tør, pga omstendighetene, ikke å påvise i line. Det går helt fint for Fryd melder bare på nytt om fig er passiv og jeg ikke er der når hun kommer fram. Men i teigene hvor hun går stort og får lange overværsløsninger får hun noen solide løpeturer fram og tilbake mellom figurant og tjukkebolla. Etter flere dager med slikt tenkte jeg at hun kanskje valgte en snarløsning. Dagen etter meldte hun da også fint på sekk. Men på mandag dro vi en snartur ut for å ta noen bilder av gulldokka i fullt redningsutstyr. Jeg slang ut en järvenduk for at hun skulle ha noe å søke etter/melde på og Fryd apporterte med noe møye det kjempestore løsbittet. Vi tok tak i det med en gang og jeg festet duken i et tre for å hindre henne i å apportere; fin melding. Vi tok noen repetisjoner der jeg senket duken lenger ned mot bakken, satte den mot treet og så la den på bakken ved treet, hele tiden fine meldinger uten å nøle. Slang den så ut på et nytt sted noen meter fra treet og duken ble brått til en kjempestor dummy som måtte apporteres. Den lå så nær at jeg kunne korrigere henne for å bite i den og etter litt tenking tok hun bittet. Vi kjørte noen repetisjoner, men helt sikker ble hun ikke. Det er alltid så gøy når man får slike a-ha opplevelser: jeg har trodd at Fryd har lært seg å melde på ulike gjenstander, men Fryd har lært seg å melde på ting ved trær. Vi legger jo alltid gjenstandende ved trær, gjør vi ikke det? Vi får ta noen slike meldingsdrypp framover. July 05 Vi har rykket frem til start!Fryd har fått seg ny vest! Det er en fin gul redningsvest. Vi er ganske så stolte av den vesten der, altså! Det kjennes både skummelt og rart at vi er godkjente, men aller mest er det morsomt og gøy. Vi har hatt en super uke på hovedkurs. Vi startet på lørdag med prøvespor. Fikk vårt beste oppsøk ever mellom ku-rukene og noen minutter senere stod jeg med fire små ting og et stk sur t-shirt i en svett og nummen hånd. Jeg trodde aldri man kunne bli så stolt over et lite armbånd, en taustump, et lite tøystykke og en skumgummibit. Deretter tråklet vi oss gjennom uka dag for dag og kom altså i mål med alle nødvendige signaturer i blåboka. Tusen takk til Ola &Gry + hele laget som gjorde uka til en fest. Vi har mistet noen kilo og vunnet noen myggstikk, gått spor og teig, truffet mange hyggelige folk og ikke minst har jeg kost meg med den herlige lille hunden min som virkelig er en sann fryd. Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på neste etappe, men nå: nå skal vi hvile! June 26 generalprøve Siste gjennomkjøring før prøvene på lørdag, som gikk halvveis bra. Fikk et veldig fint oppsøk, her ser det ut som om hun har lært noe; rolig og konsentrert med en fin utgang. Fant en ball som ikke var sporleggers midt i oppsøket. Gikk over første gjenstand, men gikk ellers veldig fint, primært og bra. Kom ned i en tett skog med tørr bunn og her begynte hun plutselig å søke rundt og rundt. Jeg trodde hun hadde mistet sporet men at hun hadde en gjenstand i nesen, så jeg lot henne holde på en stund. Tok henne så tilbake til der vi sist hadde spor og skjønte søkemønsteret for der lå det litt brukt papir, mao en gammel do. Etter jakt på bæsj festet hun seg aldri helt superdupert igjen, men vi kom oss fram til neste gjenstand. På nytt syntes jeg hun ikke gikk helt som hun pleier, hun gikk spor men virket veldig usikker og litt rar. Markerte til slutt en gjenstand et sted og etter litt søking fant hun ballen men fra "feil" vei. Vi skjønte at det nok har vært kryssende spor og at hun har byttet, derfor så usikker. Ballen vi fant i oppsøket var nok en slutt på et spor som er lagt omtrent samtidig og deler av dette sporet har nok gått ca i vårt spor. Ja, ja, slikt skjer når man går spor i Maridalen. Vi får trene mer på kryssinger til høsten, nå kan jeg ikke gjøre så mye fra eller til utover å smøre sko, stryke gore-tex og putte tøy i bag. June 24 ...og vi søker spor...I dag meldte jeg meg opp til ny sporprøve på HK. Skrekk og gru, kommer nå til å drømme mareritt om sau fram til lørdag. Men jeg kom plutselig på at det er ufattelig lite å vinne på å vente med herligheten, jeg blir jo ikke akkurat mindre etterhvert som dagene går. Om jeg går opp nå og stryker (Gud forby!) kan jeg rekke å konte i august, men hvis jeg går opp i august og stryker (atter en gang Gud forby!) begynner jeg plutselig å få veldig stor mage med fare for fødsel i skogen. I tillegg har jordmor Horverak (den interesserte leser må gjerne leke litt med det navnet og se om du blir like fnisete som meg) begynt å mumle stygt om stort foster, liten kvinne, au au, vondt og vanskelig, kanskje like greit med keisersnitt (når man hører denslags angående sitt underliv er det lurt å ha opparbeidet seg et litt fnisete forhold til navnet Horverak på forhånd) Så med mindre jeg vil gjennomføre sporprøven rullende, er det bare å kline til mens vi er i siget, sau i sporet eller ikke. Dessuten: om jeg prøver meg på sporet på lørdag har jeg faktisk en sjanse til å kjøre hjem iført gul vest. Om jeg da kjører hjem uten gul vest, vet jeg at jeg i alle fall har forsøkt. Det betyr at vi ikke rekker å trene teig denne uken, men det får heller være.
Så i dag ble det nye oppsøk. I dag gjorde vi et oppsøk med full prøvesetting i runderingsløypa. Det gikk ikke så ille, hun søker spor og var mer fokusert i dag synes jeg. Oppsøket var langt og vi fikk to utganger på sti som ikke var sporleggers. Hun ramler litt sammen når jeg da tar henne av. Det er jo forsåvidt rett og rimelig, hun gjør jo alt rett. Etterhvert ble det ganske rotete og hektisk oppsøk. Men vi fikk det da til og kom oss avgårde på spor, utgangen var fin og ingen baksporing. Etterpå fikk hun et oppsøk med spor som jeg hadde gått ut selv. Lot henne gå løs med linen på fram til sporstart noe som resulterte i en spurtjakt etter noe slags vilt på et tidspunkt, men ellers forløp uten dramatikk. Nå fikk vi et veldig fint oppsøk og i dag baksporet hun ikke. Kan vi håpe på at hun har lært noe? Vi kom oss fint avsted, men av alle ting gikk vi av! Etter gjenstand nummer to dro hun av og hadde jeg ikke gått ut sporet selv hadde jeg blitt med for hun var utrolig overbevisende. Hun har da vel aldri begynt å gå etter vilt på sine gamle dager? Surret en stund og tok henne så med til et punkt hvor jeg var sikker på at sporet gikk så vi kom oss i mål. Det er da forsmedelig at vi ikke har trent på dette på et tidligere tidspunkt, for det virker jo som at trening nytter. Men, men, det er vel grenser for hva man kan klare å utrette på knappast to år så vi må nesten satse litt på flaksen også. June 22 oppsøkTrente spor i dag igjen. Fryd fikk først to oppsøk med 50 m spor. Til slutt fikk hun et oppsøk med et 300-400 m spor. Hun blir veldig høy og det går veldig fort i svingene, særlig etter et par oppsøk. Jeg ser også at hun konsekvent baksporer ned på veien før hun snur av seg selv. Jeg liker ikke det, for på prøven når hun var halvt i runderingshimmelen og halvt i sporhimmelen lot hun seg forstyrre av menneskene som stod på veien. Det er lett å se at hun fester seg på sporet, jeg ser godt at hun slår allerede før hun begynner å bakspore så kanskje jeg skal gi henne en beskjed om at det der er feil. Kan jo også teste et spor som ligger et stykke fra veien og se om hun også da vil bakspore helt ned til utgangen. Sussa's sirkeltrening er jo også en god idé, da får hun selv erfare at bakspor er dumt. Tror i alle fall at jeg ikke skal kjøre flere oppsøk på rad. Det "lange" sporet gikk bra, men ble litt virrete mot slutten. Hun svir nok krefter på sine høyløpske oppsøk. Veldig fine vinkler, foresten hvor hun jobbet kjempefint i sirkler. Fortsetter å kjøre motivasjon fram til HK nå, så får jeg bare stole på at hun klarer de lange sporene, hardt underlag og teigene, tror ikke jeg skal ta noen gjeonnomkjøring på noe som er litt vanskelig nå. June 20 en arbeidsdag i skogenDet finnes et stort frynsgode ved å være stipendiat som oppveier alt av dårlig lønn og mye mas: Det å kunne våkne en fredagsmorgen og kjenne at ai, ai, ai, i dag er jeg ikke det jeg burde være. Trøtt, sliten, fryktelig gravid og vondt i ryggen. Hva gjør man så? Sover en time til, lager frokost til sin kjære, sitter så lenge ved bordet som ryggen orker og tar med seg bikkja til skogs. Rusler rundt og gleder seg over at stive, vonde muskler løser seg opp, nyter synet av sin hund som løper i lyngen og lar så bikkja rense pelsen i en av Oslos mange drikkevannkilder. Kan man bedre ha det? Ulempen er selvsagt at jeg nå må sitte her i hele kveld og streve med min seleksjonsskjevhet, men det får heller være. Fryd fikk også gå to små oppsøk. Det tredje ble virret ned av en hel koloni med små dachser. Da vi kom for å ta oppsøket, var hele området oversvømmet av bittesmå hunder med veldig korte ben og veldig søte miner. De tøffet rundt i fri dressur. En av dem løftet et veldig lite ben veldig høyt for å tisse veldig tøft på en veldig liten sten som lå på veien. En dag må jeg få meg en slik. Jeg så en veldig stor bil, men ingen tilsvarende små eller store mennesker. Vet ikke helt hva alle dachsene gjorde der alene i skogen, men de så ut til å hygge seg. Begge oppsøkene gikk veldig fint. Gjentok opplegget med å eliminere startprosedyrene, hun jobbet fint og slo veldig bra på begge sporene, fikk ballen 50 m etterpå. Ergo fikk vi gjort noe vettugt også:) June 19 i spormodus I dag gikk vi et spor. Helt enkelt og greit, 300 m omtrent, ca 2 timer gammelt med tre gjenstander. Fikk tips på prøven om å sette på sporlina et stykke før sporstart, la henne gå løs fram og så bare rusle ut i skogen ved sløyfen, ta stille og rolig tak i lina og la henne ta et "fritt" oppsøk for å redusere stresset i påsettet. Hun gikk en del med høy nese, det så på et tidspunkt ut som om hun baksporet ned på veien og så slo på sporet på overvær. Vi må virkelig trene oppsøk. resten av sporet gikk superfint, primært og i flott tempo, fant alle gjenstandene. Satser på å gå en del korte, lette spor framover for å høyne motivasjonen fram mot HK. June 18 teigstartVi hviler oss ikke på vårt lille laubær, nei. I går startet vi opp med teigsøktrening. Startet med en liten teig med to funn for å få henne i gang og gi henne forventninger til teigen. Fryd fikk en veske etter 30 sekunders søk, meldte fint på den. Fortsatte så i store fine drag, dette var deilig; bare løpe rundt med nesa i sky akkurat som man lystet selv og få pølser av mor av og til. Jeg syntes hun jobbet kjempefint. Hun slo fint på Jon og Hero, kom tilbake med et typisk meldingsoppsyn, men uten bittet. Dro også avsted som om det var påvis. Fikk beskjed fra Jon om at hun hadde stoppet 15 m unna, sett på Hero og snudd. Vi søkte tilbake fra en annen kant, hun slo på nytt og meldte fint. Flott at hun får erfraing på at det er å melde som gjelder og det er alltid trygt og gøy. Etterpå fikk Fryd og Hero bade i et lite tjern, absolutt en deilig dag i skogen! June 15 1/3 vest!Fryden hviler nå på puten, fullstendig intetanende om at dagen i dag var en merkedag - i alle fall for hu mor. Startet oppladningen i går med å 1) be til potensiell Gud om at solen måtte gjemme seg bak en sky (om det finnes en gud tror jeg han/hun/hen behandlet den bønnen med en viss undring) 2) gå en lang tur for å få ut overskuddsspring, 3) gå et kort spor med masse gjenstander for å motivere, 3) lese reglementet (noe som bare gjorde meg nervøs) 4) børste hunden, 5) vaske gore-tex og impregnere med totalt ubrukelig impregneringspray 6) gå på kino og se Varg Veum (filmen skuffet forøvrig), 7) sette mobilen på lydløs og glemme å skru den på igjen, 8) bli vekket av kissnödig hund neste morgen, takk og pris - alarmen stod jo på lydløs. | |||||||||||||||||||||||||||||||||
